Hopp til innholdet

TJT

Rasestandard    Rasehistorikk

Tysk Jaktterriers opprinnelse av Carl Erich Gruenwald

Tysk Jaktterrier

Den Tyske Jaktterrieren er en dedikert jakthund. I motsetning til andre terrier raser som brukes til jakt, så avles den Tyske Jaktterrieren helt og holdent av jegere for jegere. Tysk Jakterrier er en losende hund, med stor skarphet i hi og som er glad i vann. Den har stor jaktlyst og er utholdende og arbeidsvillig såvel i hi som i skogen eller ved vannet og den er utmerket på ettersøk. Den lille svartbrune muskelbunten her en sterk psyke, er livlig, energisk, intelligent, lettlærd, viljesterk og arbeidskrevende. Til tross for den sterke viljen er den veldig mottagelig for dressur. Den er dessuten en utmerket familiehund.

Den Tyske Jaktterrieren er ingen hund for den som bare jakter innimellom og ellers har liten tid til å ta seg av hunden. Den behøver utløp for sin energi gjennom jakt og siden den har et så sterkt psyke krever rasen også en konsekvent og bestemt leder.
For den som har tid og de rette egenskapene til å virkelig arbeide med hunden så innfrir den Tyske Jaktterrieren de høye forventningene til en allroundhund.

Tysk Jaktterrier er en robust jakthund og dette skal vises.
Hannhunden skal ha kraftig kjønnspreg, tispen skal være feminin men ikke i betydningen av tynn eller svak. Tennene er viktige på denne rasen og bittet skal være korrekt. Skulderhåyden skal være mellom 33 og 40 cm, brystmålet skal være 10-12 cm større enn skulderhøyden.

Idealvekten er 9-10kg for en hannhund og 7,5-8,5kg for en tispe. Mentaliteten beskrives i rasestandarden som ” Modig og tøff, arbeidsvillig og utholdende, vital og temperamentsfull, lojal, omgjengelig og lærevillig. Verken sky eller aggressiv.”

Tysk Jaktterrier er en robust og frisk rase. Arvelige sjukdommer er meget sjeldne, den eneste som er av noen betydning er retinalløsning som bare rammer 2% av hundene.

Jakthunden
I hjemlandet Tyskland brukes den fremfor alt til hijakt på rev og villsvinjakt, men også ofte som apportør og ettersøkshund. I Tyskland er Jaktterrieren villsvinhund nr en fremfor alle andre raser.
Her brukes den hovedsakelig som kortdriver på klovvilt samt hijakt, men er også mye brukt som apportør og til småviltjakt og som ettersøkshund. I Sverige er den blitt veldig populær til villsvinjakt og brukes også på bjørnejakt.

Som kortdriver på klovvilt, rev og hare arbeider Jaktterrieren med et energisk søk og i drevet har den en fart omtrent som en beagle. Drevtidene varierer som regel mellom 5 og 30 minutter i noen tilfeller lengre.
Rasetypisk er det at hunden driver så lenge den har god kontakt med dyret, men bryter når dyret stikker ut eller ved større tap. Dette gjør at hunden som regel driver rådyr så lenge det bukter men gir seg når dyret tar ut.
På elg og villsvin arbeider Jaktterrieren både som kortdriver og med stålos, i de siste årene har det også blitt skutt noen bjørner i Sverige i los av Tysk Jaktterrier.

Ved hijakt brukes de fleste Jaktterrierene som sprengere og det gjør jobben med stor effektivitet. De rasetypiske egenskapene med stor skarphet og bevegelighet er akkurat det man ønsker av god sprenger. Visse hunder med litt mindre skarphet og passende arbeidsmåte fungerer også meget bra ved hijakt på grevling. Ved jakt på mindre rovdyr som mink og mår har Jaktterrieren sin oppgave med å finne og markere viltet.

Som ettersøkshund er Jaktterrieren effektiv, den har god luktesans og sporer bra, det livlige temperamentet og den høye arbeidsviljen gjør at en del kan ha en litt større fart i sporet en det som er ideelt men visse individer er utmerkede sporhunder.
Den har stor vilje for å finne viltet og gir ikke opp med det første.

Noen jegere bruker sine Jaktterriere som apportører. En del som spontanapportører i mindre andevann men enkelte førere gir sine hunder apporteringsdressur som gjør dem brukbare på for eksempel duer, kråker, rugde og kaniner.

Uansett så får man mye mer ut av sin Tyske Jaktterrier hvis man legger ned litt tid på dressur for å få en lydig og samarbeidsvillig jakthund.